Otto Knows – arvtageren innen svensk house | Stayhard
Handlekurv

Otto Knows – arvtageren innen svensk house

Otto Jettman, bedre kjent under navnet Otto Knows, har et interessant år å se fram til. I løpet av kort tid slippes to etterlengtede singler, og deretter venter en sommer full av festivalspilling over hele verden. Her forteller en av Sveriges største DJ-stjerner om klesfetisjer, lagene i hans hjerte og om hvordan alt startet der hjemme i kjelleren.

Med 2,7 MILLIONER lyttere per måned, to låter med over 45 og en over 65 millioner avspillinger på Spotify, er han en av Sveriges hotteste housestjerner akkurat nå. Vi treffer ham i et fotostudio i Hägersten, Stockholm, en smårufsete vinterdag i januar, hvor han snart skal fotograferes i noen av sesongens it-plagg. At sportsinteressen er stor generelt og fotballinteressen spesielt, er det ingen tvil om. Etter bare noen minutter på plass i det hvitmalte studioet, har han funnet en fellow gunner som straks starter analysen av årets sesong. Arsenal er laget i hjertet i Premier League, Djurgården i Allsvenskan. – Dersom man åpner bagasjerommet på bilen min ser det ut som jeg har to 14-årige sønner. Det er stappfullt av sportsutstyr, som innebandykølle, fotball, padelracket og treningstøy, sier Otto og ler.

Hovedfokuset i hverdagstreningen ligger på nettopp ballsport sammen med kompisene. Gjerne padel, golf og squash kombinert med kampsportøkter. Han oppsøker treningsstudio kun i nødsfall. – Det er digg og oppmuntrende å trene med en gjeng, jeg har vanskelig for å komme meg av gårde alene. Er jeg i treningsstudio, står jeg mest og er sur for at ingen av kompisene gadd å bli med til en hall for en eller annen type ballspill.

Sin egen fotballkarriere beskriver Otto som relativt beskjeden, med knøttefotball i DIF etterfulgt av spill på lavere nivåer fram til videregående. Ellers var det sang i guttekor og gitarspill som opptok en del av fritiden som ung. Musikalsk sett var Otto altetende, hvor alt fra Michael Jackson til Millencolin gled ned. Sistnevnte var også den første platen han eide. – Musikkstilen min var ekstremt blandet og all over the place. Men ingen sjanger festet seg eller etterlot noe større avtrykk.

Den store aha-opplevelsen kom som 16-åring da han hang på utestedet Grodan på Grev Turegatan i hjembyen Stockholm. Otto satt i baren og drakk Fanta til han kunne snike seg ned i kjelleren, akkurat i tide til at nattklubben dro i gang. I det lille lokalets DJ-bås sto de enda relativt ukjente navnene Axwell, Sebastian Ingrosso, Steve Angello og Eric Prydz. – Det var første gang jeg fikk en virkelig wow-følelse av musikk. De var de første musikerne jeg kunne identifisere meg med og se opp til. Musikalsk sett låt det mer underground enn i dag, og det var det jeg falt for. De var så uredde i sounden, og våget å gjøre sjuke ting. De var en herlig motvekt til hele Ibiza-scenens monotone og beatsdrevne sound med sine melodier, bassganger og elementer av rock.

Otto og vennene hans begynte å kle seg og snakke som forbildene sine. De skaffet også enkle CD-spillere og miksere, og startet sin egen musikalske oppdagelsesferd. – Vi var en gjeng som kjøpte og lastet ned alt vi kom over, mye house, techno og deep house. Mye hadde vi ingen anelse om hva var. Deretter tilbragte vi all ledig tid med å mikse låter hjemme i kjelleren.

Inspirert av forbildenes nysgjerrighet og evne til å strekke housemusikkens regler og grenser, begynte de første miksene å ta form. Otto mener det definitivt har vært en fordel å kunne spille instrumenter som gitar og piano når han skaper musikk, men at det ikke er noe must for å lykkes. – Jeg har hatt nytte av det, men jeg kjenner flere dyktige produsenter som knapt vet hva en skala er. Når man lager en låt kan man jo starte i hvilken som helst ende. Selv starter jeg som regel med melodien, mens andre kan ta et sample og bygge en verden rundt det. Og det har vist seg at man slett ikke trenger å være den mest musikalske for å kunne lage enormt bra låter. Otto forteller at ideene til låtene hans kan komme fra de mest uventede hold, og at det er akkurat denne variasjonen som gjør produsentjobben inspirerende og morsom. – Ingen dag er lik, og du vet aldri hvordan noe skal slutte før du er ferdig.

Otto forteller at ideene til låtene hans kan komme fra de mest uventede hold, og at det er akkurat denne variasjonen som gjør produsentjobben inspirerende og morsom. – Ingen dag er lik, og du vet aldri hvordan noe skal slutte før du er ferdig.

Siden gjennombruddet med remixen på Imogen Heaps låt «Hide and Seek» i 2010, har det vært mange samarbeider. I 2013 var han også med på å skrive og produsere Britney Spears’ låt «Work Bitch». Også hans to kommende slipp er samarbeider, uten å avsløre for mye. – Jeg elsker å skrive låter sammen med andre, og syns det er dobbelt så bra om man er to. Man slipper ofte all prestisje, og musikken vokser fram på en kul måte sammen med andre. Låten blir som ens barn, og det er en utrolig følelse å få dele det med en annen person.

Et annet samarbeid som har vekket oppmerksomhet, og som neppe har gått noen hus forbi, er hans remix av Håkan Hellströms «Din tid kommer». En låt som er litt av en tribute til hans store idol. – Jeg har vært Håkan-fan så lenge jeg kan huske. Jeg sendte ham faktisk en e-post og ba om å få gjøre en remix på en av låtene hans. Han svarte etter noen måneder at han hadde en låt som han trodde skulle funke. Jeg ble overlykkelig, og er utrolig stolt over resultatet. Å få stå på samme tittel som Håkan er veldig stort.

Selv om de foreløpig ikke har opptrådt sammen, har Otto blitt kjent med Gøteborgsønnen og bandet hans. I 2016 var han på hele seks Håkan-konserter, hvor han ranker konserten i New York som det mest fantastiske han har sett live. Til tross for fantastiske spillejobber over hele verden, er fjorårets gig på Gröna Lund på topp når det gjelder egne konserter. – Det var min første ordentlige solokonsert i Stockholm, og føltes veldig spesiell. Jeg gikk på Djurgårdsskolan et steinkast derifra, og har vært sjukt masse på Grönan opp gjennom årene.

Det er en ivrig Otto som nå gir seg i kast med 2017. To låtslipp er som sagt planlagt, og sommerens festivalskjema begynner så smått å fylles opp. Stjernespekkede Bråvallafestivalen og Tomorrowland er allerede spikret. – Jeg er sjukt ivrig etter å komme ut og vise folk hva jeg har drevet med den siste tiden. Jeg har mye musikk på gang, og det skal bli spennende å se hvordan folk mottar den.

Hvordan skiller det seg fra dine tidligere låter?
– Folk som har lyttet mye på meg kommer til å høre at det er meg, men det er ikke helt åpenbart, vil jeg si. Det er vel et steg i en annen retning. Akkurat som alle andre har jeg utviklet meg så vel som artist og menneske som musikalsk, noe som selvsagt kan høres på sounden. Det er låter jeg virkelig kan stå for og synes er gode.

Hvordan vil du beskrive dine egne produksjoner?
– Når jeg hører på musikk vil jeg kjenne noe, så det streber jeg etter når jeg skaper selv. Og så elsker jeg melodier og analoge eller akustiske innslag. Det viktigste er jo at låtene skal være behagelige å lytte til. Otto er fornøyd med livet akkurat nå, og karrieremessig gjør han det som føles best for øyeblikket. – Akkurat nå har jeg det veldig bra med to vidt forskjellige sider av samme jobb å velge mellom. Å sitte med kosebuksa på i studio og produsere er en ekstrem kontrast til å reise rundt og spille på festivaler. Men jeg liker begge deler like godt, og vil ikke bytte bort noen av dem. Har jeg tilbragt mye tid i studio, lengter jeg ofte ut, og under spillejobbene merker jeg hva som mangler og hva jeg må komplettere med i studio. Selv om slutten av fjoråret var litt roligere, har Otto rundt 150 reisedøgn per år. Går turen til USA, Australia eller Asia blir det miniturneer på 2–3 uker i slengen, mens spillejobber i Europa kan tas en og en. Uansett hvor han enn spiller vil han levere et show hvor folk får valuta for pengene. – Alle som kommer på mine konserter har betalt for å få et show, og det er min jobb å sørge for at de får det. Jeg skal gå av scenen helt svett og sliten – da har jeg gjort alt jeg kan.

Har du noen gullkorn eller festivaler du gjerne kommer tilbake til?
– Jeg er veldig glad for at jeg har fått spille over hele verden. Sør-Amerika, spesielt Brasil, var veldig eksotisk og kult for en nordboer. Det er så enormt masse følelser der. Festivalene og de vanvittige nattklubbene deres er magiske. En kontrast er Creamfields i England som er den mest sølete og regnfylte plassen i verden. Men folk er helt gale, og det er en fantastisk kul festival. Samtalen kommer inn på klær og mote. Hvordan man ofte har en tendens til å plassere ulike yrkesgrupper i ulike motebåser, som for eksempel fotballspillere eller house-DJ-er. – Jeg forandrer meg hele tiden, og det kan svinge raskt. Jeg har ofte oppheng på noe veldig lenge, for så å slippe det helt. Hvis jeg skal beskrive min egen klesstil så er den vel ganske avslappet, mye naturfarger og ikke nødvendigvis så dyre merker. Passformen er det viktigste, gjerne en jeans og en T-shirt som sitter fint. Sko og jakker er hans store fetisj, noe som merkes hjemme i garderobeskapene. Der henger det alt fra frakker og trenchcoats til bomberjakker, og han har nylig sortert ut tre banankasser med sneakers som nå har fått nye eiere. – Siden jeg har kjæreste må jeg jo sortere ut innimellom. Nå har jeg bare igjen et titalls par som jeg virkelig bruker. Jeg har en sneakersfavoritt som jeg har slitt ut fire par av i samme modell og farge. Et tips ved valg av sneakers er å satse på en diskret, slitesterk farge som passer til alt, noe som gjelder for sko generelt. Så er det alltid gøy med noe som skiller seg mer ut som man kjører en gang i blant.

Selv om det er våren og sommeren som er favorittårstidene når det gjelder mote, er likevel det dyreste plagget i garderoben et vinterplagg. – Jeg har en dunjakke som jeg kjøpte for tre år siden og fortsatt bruker. Den var svinedyr, men akk så god kvalitet. Siden jeg bruker den angrer jeg ikke på kjøpet, det er verre med ting som bare blir liggende uansett hvor dyre de er.

Hvilket plagg kan du ikke være foruten?
– Svarte jeans. Det bruker jeg daglig, også når jeg spiller. Det funker til alt. Før Otto og manageren takker for seg og haster videre til neste møte, må vi bare sjekke hvordan det står til før den kommende Allsvenskan-premieren. Hva tror han egentlig om favorittlagets sjanser under årets sesong? – Jeg tror på en ny start for Djurgården i år, og syns faktisk det ser svært spennende ut. De har en god trener, og det skal bli gøy å se Kerim Mrabti igjen. Så får vi se om Kim Källström kommer. Det gjelder uansett å få en god start og henge med fra begynnelsen. Ellers er vel gullfavorittene Malmö FF og AIK, avhengig av hva de gjør med sine nyvunne millioner.