Emanuel Karlsten - Hvor er alle mannlige influencere? | Stayhard
Handlekurv

Hvor er alle mannlige influencere?

Kronikk: Emanuel Karlsten
Foto: Martin Ridne


Verden styres av influencere, men hvorfor er de så sjelden menn? Det tenkte jeg på da jeg skulle skrive denne teksten. At innflytelsen til hva vi har på oss, hva vi påvirkes av, i så høy grad nå ligger hos de vi følger på Instagram og abonnerer på via YouTube. Vi kaller dem «influencere» fordi vi mangler en bedre beskrivelse. For de er jo egentlig ... ingenting? Vanlige folk som ikke er gode til noe spesielt, men som har blitt så interessante, troverdige eller morsomme at vi bare må følge dem, ha dem i feeden vår. Men få av dem er altså menn.

På jentesiden er de ufattelig mange. Størst i Sverige er Therese Lindgren, som med sin Instagram-konto (rundt 800 000 følgere) og sin YouTube-kanal (550 000 abonnenter) er totalt dominerende for jenter mellom 18–30 år. Isabella Löwengrip, Angelica Blick, Janni Delér – listen kan gjøres uendelig lang. Når de skriver om et plagg blir det straks utsolgt, når de forteller om en trend får det hele kjøpesentre til å skifte fokus. Men blant menn?

Det er merkelig, for det virker som om menn alltid trenger å gjemme seg bak noe annet. Det finnes knapt noen som bare er seg selv, rett fram, og som lykkes i å skape innflytelse. Det virker som det alltid trengs en aktivitet. For menn som er gode til noe annet, og som også har en internettsatsing, er det mange av. Artister, fotballproffer eller gamere. Avicii, Zlatan eller PewDiePie. Eller for å nevne noen på et lavere nivå: Maher Zain, Skilltwins og Fazeteeqo.

Skaper menn en tilstedeværelse på nettet, gjøres det gjemt bak noe annet. Det finnes for eksempel en rekke forskjellige redigerte kontoer. Altså slike hvor man samler inn og publiserer bilder rundt et emne. Humorkontoer som Ellentv eller Cohmedy, eller skjønnhetskontoer som Tattoos_of_instagram eller Men with class. Alle er kontoer med millioner av følgere, men hvor avsenderen er nærmest anonym. Men with class har et fantastisk utvalg av herremote, og har bygget en smart forretningsmodell bak hvor de mest populære bildene av «dagens outfits» også selges i en tilknyttet butikk. Men fortsatt er det ingen tydelig avsender bak.

Det finnes noen få mannlige motebloggere som har forsøkt å konvertere både seg selv og sitt nærvær til Instagram, men er det virkelig det beste vi har? Det er noe trist ved dette som kanskje sier noe om mannlige forbilder og selvbilder. For hadde det ikke vært digg å følge menn som våget å snakke om hverdagsproblemer, kroppspress, samlivsproblemer eller tv-spillavhengighet?

Eller så er det stikk motsatt, så nakent at vi ville syns det var tåpelig. Det forklarer kanskje hvorfor den sterkest voksende gruppen mannlige influencere akkurat nå er nye komikere: Tydeligst hos Lucas Simonsson og I just want to be cool og Random making movies. Hvor hverdagsproblemer reduseres til noe man tar på hælen, en spøk og noe kleint. Et hardt slag på skulderen. Jeg vet ikke om det er trist eller bare typisk menn, men noe må skje her.

Kanskje det er din tur til å ta plass?

Emanuel Karlsten
Journalist og rådgiver innen digitale medier